Da jeg flyttet fra Stryn til Karmøy, hadde jeg allerede begynt et spennende nytt kapittel i mitt norske eventyr. Jeg hadde møtt en mann fra Østlandet, som så mange andre i disse dager, gjennom en moderne vri på romantikken: “Vi ble swipet”. Vår første samtale fant sted på Møteplassen, og vi bestemte oss for å møtes ved bussholdeplassen i Hokksund. Vi hadde chattet mye før vårt første møte, og selv om vi brukte det som nå føles som gammeldagse Hangouts, var det noe trygt og kjent over måten vi kommuniserte på. Jeg husker hvor nervøs jeg var, med sommerfugler i magen, men også spenningen ved å møte ham ansikt til ansikt.
Det første møtet og de første ukene
Han hentet meg på bussholdeplassen på Lerberg. Det var mitt første møte med en norsk mann, en stor skritt ut av min komfortsone fra det rolige livet i Stryn. Jeg husker jeg sendte alle detaljer, inkludert bilskilt og busstidene mine, til mine venner hjemme – sikkerhet først! Disse første dagene vi tilbrakte sammen var magiske. Vi bodde hos ham, og tok vårt første bilde sammen i leiligheten hans. Moro nok, når folk spør oss nå hvor vi møttes, er det enkelt og litt komisk: “På bussholdeplassen.”
Overgangen til et forhold
Etter nesten to uker sammen, var mora mi selvfølgelig litt opprørt – klassisk bekymret mor som ikke var helt komfortabel med at datteren hennes bodde hos en mann. Men ting gikk bra, og etter at jeg flyttet til Karmøy, kom han på besøk. Han ble raskt introdusert til min vertsfamilien og falt i smak på grunn av sin høflige og ordentlige oppførsel. Ikke lenge etter hans besøk ble vi offisielt kjærester, selv om han aldri formelt spurte om jeg ville være hans “girlfriend” – det er jeg som holder på den versjonen av historien!
Langdistanseforholdet og kulturelle forskjeller
Langdistanseforholdet vårt var ikke uten utfordringer. Han bodde i Hokksund og reiste seks timer med bil for å besøke meg. Kjærlighetskulturen i Norge var også en justering for meg; fra Filippinene hvor konstant teksting er normen, til Norge hvor en melding om dagen holder. Det tok tid, men vi tilpasset oss begge hverandres kommunikasjonsstiler.
Forlovelse, bryllup, og familie
I desember 2014 fridde han til meg i Danmark, utenfor “det blå planeten”. I februar året etter fikk vi vite at vi ventet barn. Vi giftet oss den 6. juni 2015, og vårt bryllup ble fulgt av fødselen av vår sønn i oktober samme år. Vår familie vokste med en datter i 2021, og selv om det var kontroversielt å være gravid før ekteskapet i Filippinene, står vi stolte og lykkelige i vårt valg.
Vår reise sammen har vært fylt med kjærlighet, utfordringer, og utallige læringsøyeblikk. Jeg ser frem til å fortelle mer om hvordan vi sammen har vokst og tilpasset oss et liv på tvers av kulturer.
